Om mat, dobbelthaker og laks. (Tyra)

Om mat, dobbelthaker og laks.

Hva er mat? Mat er vel mat, tenker jeg. Det er spiselige produkter som kan dyrkes, lages, slaktes, kokes, stekes, beholdes rå, deles opp, blandes, transporteres, ligge i kjøleskapet, kjøpes på butikken. Mat er mat. Mat kan nytes i store mengder, det kan nytes i små mengder, det kan deles med andre og det kan være godt alene. Mat er nødvendig for menneskets overlevelse.

Men for mange er mat kun en nødvendighet. Kun noe man helst ikke vil ha, men som man må ha for å overleve dagen. Mat er noe man kan stappe i seg mens man går. Mat er redusert til bensin for kroppen. Mat er noe man fyller på, som vi klager over prisene på og som miljøaktivister stadig klager på. Mat er drivstoffet vi trenger for å gå.

Men mat vises. Vi skulle vel ønske vi hadde en slags superbensin som man fylte på én gang om dagen og som holdt oss gående, men som ikke vistes på hoftene. Men vi mennesker er dømt til å tenke over hva vi spiser. Få i oss de riktige tingene. Få i oss mindre en vi bruker, vi vil helst ha en bensintank som går i minus. Vi må veie hvert salatblad, tenke over hva vi skal spise så det blir nok proteiner og få karbohydrater. Og alle forteller oss forskjellige ting om hva vi må tenke over. Det viktigste er selvfølgelig at karbohydratinntaket er lik null. Men utover det kan vi gjerne spise fett. Og så sier noen at vi ikke kan det. Men proteiner er viktig. Eller kanskje ikke. Det viktigste er å tenke over hva du spiser, så lenge du tenker det samme som noen som trener mye har sagt at du burde tenke.

 

 

Og hvis noen tilbyr deg noe som ser godt ut, som gir deg vann i munnen og som ville gitt deg et øyeblikks glede, bør du si nei. De bare lurer deg. De prøver å gi deg søtsuget tilbake, det du mistet da du begynte å spise gulrøtter som lørdagssnacks. Sukkeret er en blindvei du ikke kommer ut av og i enden ligger diabetes type 2. Hold deg til laksefileten din. Du har jo klart å bli sunn, ikke gå tilbake til the dark side fylt av anger, komplekser og love handles.

 

 

Gratulerer med å bli sunn. Gratulerer med å overtenke alt du spiser. Gratulerer med å ta bort nytelsen i mat. Er det virkelig sunt? Måler man ikke sunnhet i hvor god helse man har og ikke i hvor muskuløse lår man har? Jeg tror ikke man blir friskere av å alltid overveie risikoen for utvikle dobbelthake hver gang man tar gaffelen mot munnen.

 

 

Mat er varme, glede og fornøydhet av å ha dekket et livsviktig behov. Mat er så essensielt for menneskets velfungerende kropp at den fortjener all oppmerksomheten den kan få. Mat bør nytes og roses for dens velsmakende eksistens.

 

For all del, jeg har ikke noe imot sunn mat. Jeg spiser ganske sunt selv. Det er jo helt OK å ikke få hjerte- og karsykdommer i en alder av 30. Men hvorfor er det så sosialt akseptert å ha dårlig samvittighet for å ha spist et kakestykke? Hvorfor skal alt man putter i munnen alltid handle om hvor på kroppen dette fettet legger seg og bli etterfulgt av setningen «Det er bra jeg skal trene i morgen!»? Det er klart at det er en direkte link mellom hva man spiser og hvordan kroppen ser ut. Men det er da ikke det som er det viktigste, og det er i alle fall ikke sunt.

 

Kan vi ikke legge fra oss denne ideen om at vi må tenke på hva og hvor mye vi spiser, og heller tenke på hva vi handler? Hvis vi bruker 10 minutter ekstra når vi går på butikken for å velge de alternativene som faktisk ikke er skadelige, er det ikke da vi er sunne? Vi kan velge å ikke kjøpe smågodt med e-stoffer, vi kan velge økologiske egg, fisk fremfor kjøtt, grønnsaker fremfor pommes frites. Da er vi allerede på god vei til å gjøre livet både sunnere og bedre for oss selv, dyr, mennesker og moder jord.

 

Så la oss kjøpe sunn mat, legge den i kjøleskapet og ikke tenke mer over hva vi spiser etter det. La oss lage mat fra bunnen av, dele den med fine folk og nyte. Nyte mat for det det er verdt.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tyra

Tyra

20, Hurum

hits